I boka Vårt Bærum (2020) skriver Andreas Gjølme blant annet følgende om ABBL (noe redigert):
Det var bolignød i Bærum etter krigen. Folk fra nabokommunene presset på for å bosette seg i Bærum. En lokal institusjon for å ivareta lokale interesser var viktig. 24. november 1945 ble Bærum Boligbyggelag (BBL) stiftet på et møte i Folkets Hus på Høvik. Initiativtagere var Bærum Leieboerforening og Bærum Faglige utvalg. Modellen var hentet fra Egne Hjem, der typografene i Oslo hadde organisert seg, kjøpt tomt i Bærum og senere bygget nærmere 100 boliger på området mellom Nadderudveien og Bærumsveien nordøst for Bekkestua.
Det ble tegnet 87 medlemskap på møtet i Folkets Hus. Første formann var Sverre Nilsen. Han var en respektert Ap-politiker som både satt i kommunestyret og etter hvert i formannskapet. Det skulle vise seg at han både var fremsynt og hard i klypa.
Fra staren og frem til 1955 var OBOS forretningsfører for BBL. BBL tok initiativet til å stifte overbygningen Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL). De første årene var Bærum Boligbyggelag et aktivt medlem av forbundet, men etter hvert oppsto det gnisninger. Laget meldte seg ut av NBBL i 1963 og fikk egen administrasjon.
BBL har vært kjent for å gå sine egne veier og anvist retninger som senere har blitt god politikk i boligbyggelag landet over. Særlig vakte det oppsikt da BBL som første boligbyggelag i landet, solgte selveierboliger i 1979. Fristillingen fra NBBL bidro til at BBL kunne drive en mer selvstendig boligpolitikk. Boligene på Furu, Åsterud og Hosle Syd ble organisert som eierseksjonssameier før eierseksjonsloven ble vedtatt i Stortinget i 1983.
1 1993 fusjonerte Asker og Bærum Boligbyggelag. Asker har vokst seg inn i det som inntil årsskiftet 2019/2020 var Røyken og Hurum kommuner. Dermed åpner det for nye, store utbygginger for ABBL.
Fra 1973 til 2014 var Søren Pedersen administrerende direktør i ABBL.
Etter andre verdenskrig (1940−1945) var bolignøden stor. Fem år uten at det ble reist noen boliger hadde satt sine spor. Bærum kommune var aktiv for å finne tomter og inngå avtaler med grunneiere som solgte eller festet bort tomter. I rask rekkefølge realiserte BBL tre prosjekter. Det første var Ekeberg Borettslag på Gjønnes, deretter fulgte Søråsen, også det på Gjønnes, mens det tredje borettslaget ble bygget på Kokkerudåsen på Ramstad. Fortsatt er dette populære boområder. Tildelingen var det BBL som sto for, etter klare regler gitt av kommunen. 35 prosent av boligene skulle tildeles etter ansiennitet i Bærum Boligbyggelag, 35 prosent skulle tildeles etter behovsprøving blant boligtrengende registrert i kommunen, mens den siste andelen på 30 prosent skulle tildeles av kommunen etter sosiale kriterier blant medlemmene i Bærum Boligbyggelag.
Kilder:
Vårt Bærum (2020). Dinamo Forlag
Asker og Bærum Boligbyggelag (ABBL)
